Varigheten avhenger av hva slags time du har bestilt:

• Første konsultasjon oppmøte / video (60 min)
• Enkelt konsultasjon oppmøte / video (50 min)
• Medisin vurdering oppmøte / video (opptil 30 min)

Du kan booke ved å klikke «Bestill time», sende e-post til info@maresante-mentalhelse.com eller maresante.mental@gmail.com, eller via WhatsApp. Vi svarer med ledige tider og praktisk informasjon.

Ja, du kan fritt avbestille eller endre timen din via SMS eller e-post senest to virkedager (48 timer) før den oppsatte avtalen. Timer som ikke avbestilles innen denne fristen, blir fakturert i sin helhet, uavhengig av årsak.

Ja. Det blir sendt påminnelse via sms og/eller e-post når timen blir satt opp og 2 dager før timen.

Du finner en komplett og oppdatert oversikt over alle våre priser og betingelser på vår prisside. Klikk her for å se våre priser↗

Betalingen skjer samme dag som behandlingen finner sted, via en betalingslenke som sendes til deg på SMS gjennom MediPay/Payex. Dersom lenken ikke blir betalt innen 48 timer, vil det automatisk bli sendt ut en faktura. Vi ber om at betalingsfrister overholdes for å unngå eventuelle inkassogebyrer.

Den beste gaven du kan gi til noen du er glad i og bryr deg om, er en reise til god mental helse! Du kan lese mer om våre gavekort eller sende en forespørsel via vår prisside. Klikk her for å lese mer om eller kjøpe gavekort↗

Vi holder til i 4. etasje i det beste Frogner på Meltzersgate 4, rett bak slottet. Det også tilbys online tjenester via sikker link.

Adresse: Meltzersgate 4, 0257 Oslo

E-post: maresante.mental@gmail.com / info@maresante-mentalhelse.com

Telefon: +47 91531871

Digipost: Maresante Mental Helse AS

En tommelfingerregel:

Hvis du bruker mye energi på å grue deg til hverdagen, eller du føler at du "skuespiller" at du har det bra overfor andre, er det et tydelig tegn fra kroppen om at du bærer på en for tung bør alene. Det er ingen skam å be om drahjelp.

Du bør søke hjelp når det psykiske ubehaget begynner å gå utover hverdagen din, nattesøvnen eller relasjonene dine, og du merker at du ikke klarer å snu den negative trenden på egen hånd. Det er en vanlig myte at man må være "alvorlig syk" eller nå bunnen før man kontakter en psykiater eller psykolog. Sannheten er at jo tidligere du tar tak i utfordringene, jo raskere og lettere er det som regel å finne veien tilbake til en god hverdag.

Her er noen konkrete tegn på at det kan være fornuftig å bestille en vurderingstime:

1. 1

   Funksjonsfallet: Hverdagen blir vanskelig å mestre: Når de psykiske plagene gjør det utfordrende å gjennomføre helt vanlige gjøremål. Det kan handle om at du sliter med å komme deg på jobb eller skole, isolerer deg fra venner og familie, eller at du ikke lenger klarer å følge opp hobbier og aktiviteter du vanligvis har glede av.

1. 2

   Langvarig endring i humør, energi eller søvn: Alle har dårlige dager eller tøffe uker. Men dersom du opplever at følgende symptomer har vart i mer enn 2–3 uker, bør du vurdere hjelp:

   • Du føler deg kontinuerlig nedstemt, tom eller håpløs.
   • Du opplever en lammende uro, konstant bekymring eller panikkanfall.
   • Søvnmønsteret ditt er helt forstyrret – enten ved at du ikke får sove, våkner midt på natten med tankekjør, eller sover unormalt mye.
   • Humøret svinger så voldsomt at det skaper konflikter eller utfordringer for deg selv og de rundt deg.

1. 3

   Du opplever en akutt livskrise eller overbelastning: Noen ganger skjer det ting i livet som overvelder mestringsevnen vår. Dette kan være samlivsbrudd, tap av nære familiemedlemmer, alvorlig sykdom, eller langvarig ekstremt stress på arbeidsplassen eller i studiesituasjonen. Samtaleterapi i en slik fase kan forebygge at en akutt krise utvikler seg til en langvarig depresjon eller angstlidelse.

1. 4

   Destruktive mestringsstrategier: Dersom du merker at du tyr til uheldige metoder for å døyve den psykiske smerten – som for eksempel å utvikle et anstrengt forhold til mat (overspising eller sulting), eller at du merker at du oftere bruker alkohol eller rusmidler for å dype tankekjør (merk at ved pågående, aktivt rusmisbruk kreves det spesialistbehandling i TSB før du kan gå i privatpraksis hos meg).

1. 5

   Bekymring rundt barn eller ungdom: Som spesialist i barne- og ungdomspsykiatri vil jeg også trekke frem foreldrerollen: Hvis du som forelder opplever en vedvarende bekymring for barnets eller ungdommens emosjonelle utvikling, isolasjon, unormalt høye stressnivå eller endrede atferd, er det bedre å søke en tidlig avklaring framfor å "se det an" for lenge.

Føler du at tiden er inne for å snakke med noen? Klikk her for å lese om hvordan den første timen foregår↗ eller Gå direkte til kontaktskjema for timebestilling↗.

Min private praksis er basert på planlagte samtaler på dagtid og mangler det tverrfaglige støtteapparatet og beredskapen man finner på sykehus. For å unngå feilhenvisninger og urealistiske forventninger, er det viktig å være åpen om hvem jeg ikke har mulighet til å hjelpe i min praksis.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å ta imot pasienter med følgende utfordringer:

• Aktive, moderate til alvorlige ruslidelser (avhengighet): Slike tilstander krever ofte tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Merk: Pasienter som har hatt rusutfordringer tidligere, men som nå er stabile og rusfrie, og som trenger behandling for underliggende psykiske lidelser (f.eks. ADHD eller affektive lidelser), er hjertelig velkomne hos meg.

• Akutte psykoser og uavklarte schizofrene tilstander: Disse tilstandene krever øyeblikkelig hjelp, tett oppfølging av ambulante team (AAT/FACT) eller innleggelse på en lukket avdeling for å sikre pasienten og omgivelsene. En privatpraksis er basert på planlagte polikliniske timer og har ikke beredskapen som kreves ved alvorlig realitetsbrist. Jeg kan imidlertid følge opp pasienter med schizofreni eller bipolare lidelser som allerede er under medisinsk behandling og er i en stabil fase.

• Akutte kriser, alvorlige selvmordstanker eller uttalte selvskadingsimpulser: Dette krever døgnkontinuerlig oppfølging og et tettere sikkerhetsnett rundt pasienten. Disse pasientene hører hjemme i den offentlige akuttpsykiatrien. Ved akutt selvmordsfare må legevakt eller lokal akuttpost kontaktes umiddelbart.

• Alvorlig anoreksi eller bulimi: Tilstander med kritiske somatiske komplikasjoner og medisinsk ustabilitet (f.eks. svært lav BMI, hjerterytmeforstyrrelser eller alvorlige elektrolyttforstyrrelser) krever tett, tverrfaglig oppfølging av ernæringsfysiolog, indremedisiner og ofte innleggelse. Som privatpraktiserende psykiater har jeg ikke rammene til å stå alene med dette somatiske ansvaret.

• Dypere psykisk utviklingshemming (F70–F79) med store atferdsforstyrrelser: Disse pasientene har ofte behov for koordinerte tjenester fra kommunen, NAV, bolig og den spesialiserte habiliteringstjenesten. Privatpraksis egner seg best for pasienter som har den kognitive kapasiteten som kreves for å nyttegjøre seg poliklinisk samtaleterapi og ordinær medisinoppfølging.

• Tvang og rettspsykiatri: All form for tvang (tvungent psykisk helsevern) og oppfølging av domsfelte pasienter krever formelle vedtakshjemler og institusjonsrammer som ligger eksklusivt til det offentlige helsevesenet.

Det er helt vanlig å grue seg litt eller være spent før det første møtet med en psykiater. Mitt mål er at du skal føle deg ivaretatt, hørt og trygg fra første sekund.

Den første timen kalles gjerne en vurderingstime eller en oppstartssamtale. Her er en oversikt over hva vi går igjennom sammen:

1. 1

   Bli kjent å kartlegge situasjonen Vi starter med en uformell samtale der du med egne ord forteller hva som gjør at du søker hjelp akkurat nå. Vi snakker blant annet om:

   • Hvilke symptomer eller plager du opplever i hverdagen.
   • Hvor lenge utfordringene har vart, og om det er spesifikke hendelser som har utløst dem.
   • Hvordan plagene påvirker hverdagen din, som jobb, skole, søvn og relasjoner til andre.

1. 2

   Din bakgrunnshistorie (Anamnese) For å se hele mennesket og ikke bare diagnosen, bruker vi litt tid på å forstå bakgrunnen din. Som spesialist i både barne-, ungdoms- og voksenpsykiatri er jeg opptatt av hele livsløpet ditt. Vi berører kort din tidligere fysiske og psykiske helse, om det er lignende plager i familien, og hvordan oppveksten din har vært.

1. 3

   Avklaring av forventninger og rammer Vi går igjennom det praktiske rundt behandlingen. Her avklarer vi også rammene for min private praksis, som for eksempel at jeg ikke behandler pågående rusmisbruk eller skriver ut sykmeldinger. Du får selvfølgelig også mulighet til å stille de spørsmålene du måtte ha til meg eller prosessen videre.

1. 4

   Veien videre Mot slutten av timen oppsummerer vi hva vi har funnet ut. Ofte vil vi trenge 1–3 timer på å bli helt ferdig med en grundig kartlegging av din situasjon og din historie. Vi legger en foreløpig plan for om vi skal gå videre med en mer omfattende utredning (for eksempel for ADHD eller en stemningslidelse), om vi skal starte direkte med målrettet samtaleterapi, eller vurdere medikamentell støtte. Du vil hele veien bli tatt med på råd – den beste behandlingen er den vi er enige om, og som du føler deg trygg på.

En riktig forståelse av dine plager danner selve grunnlaget for å vurdere hva slags hjelp og tiltak du har behov for. For at vi skal kunne legge en god plan for en trygg, oppdatert og forskningsbasert behandling, starter vi alltid med en grundig kartlegging.

Jeg følger gjeldende nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, samt internasjonale faglige retningslinjer. Diagnostisering gjøres i tråd med de offisielle diagnosemanualene (i Norge brukes ICD-10).

Samarbeid med andre fagpersoner

Noen ganger er det hensiktsmessig eller nødvendig å samarbeide med andre aktører i både førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre at du får en helhetlig hjelp. Dette gjør vi alltid i samråd med deg.

Hvilken behandlingsmetode som passer best for deg, finner vi ut av sammen under de første samtalene. Valget avhenger av dine utfordringer, din personlighet, din livssituasjon og hva vitenskapelig forskning viser at har best effekt på dine plager.

Som spesialist har jeg opplæring i og erfaring med flere ulike behandlingsformer. Dette gjør at jeg kan tilpasse metoden etter dine unike behov, i stedet for å tvinge deg inn i én bestemt ramme. Jeg baserer meg ikke på én enkelt metode for alle, men kombinerer gjerne ulike behandlingsformer for å skape endring og fremme best mulig bedring.

Psykoedukasjon (Kunnskapsformidling)

Jeg bruker psykoedukasjon som en integrert del av behandlingen hos alle pasienter. Dette er en systematisk og pedagogisk tilnærming der vi lærer deg og eventuelt dine pårørende om den aktuelle psykiske helseutfordringen eller diagnosen. Det å forstå sin egen tilstand og sine egne reaksjonsmønstre er ofte halvvegs til seier. Målet er ikke bare å gi tørr informasjon, men å utruste deg med kunnskap som gjør det lettere å mestre hverdagen. Dette iscenesettes som en av de mest effektive og dokumenterte metodene vi har innen moderne psykiatri og psykologi, og brukes ofte ved for eksempel ADHD, bipolar lidelse, angst eller depresjon.

Medikamentell behandling

Som psykiater (lege) kan jeg vurdere om medisiner kan være en nyttig støtte for deg i behandlingsforløpet. Dersom det er aktuelt med legemidler, brukes dette nesten alltid i kombinasjon med samtaleterapi og tett, medisinsk oppfølging.

Hvor lenge du bør gå i terapi, avhenger helt av hva slags utfordringer du ønsker hjelp med, og hva som er målet ditt. Et behandlingsforløp skreddersys alltid til den enkelte.

Du har full kontroll over ditt eget forløp, og kan avslutte når du selv vil. Min anbefaling som psykiater: Selv om du kan avslutte når som helst, anbefaler jeg alltid at vi tar en felles oppsummeringstime når du føler deg klar for å slutte. Det å avslutte en terapiprosess på en planlagt og god måte er i seg selv en viktig del av behandlingen. Da sikrer vi at du har verktøyene du trenger for veien videre på egen hånd.

Målet med terapien er å skape en trygg arena der vi sammen arbeider for at du skal få det bedre med deg selv og i hverdagen din. Vi tar utgangspunkt i der du er i dag. Målene under fungerer som et kompass, og vi tilpasser behandlingen slik at den passer til akkurat din livssituasjon og dine ønsker for fremtiden.

Ut fra dine behov vil vi ha fokus på å oppnå positiv endring og bedring innenfor disse områdene:

1. 1

   Personlig vekst og mestring

   • Få økt selvinnsikt: Bli bedre kjent med deg selv, dine verdier og dine mønstre.
   • Mobilisere egne ressurser: Finne tilbake til og styrke dine egne iboende krefter og verktøy.
   • Fremme glede og øke trivsel i hverdagen: Jobbe målrettet mot mer livsglede og en mer meningsfull hverdag.

1. 2

   Håndtering av tanker og vaner

   • Etablere bedre fungerende mestringsmekanismer: Erstatte strategier som ikke lenger tjener deg med sunnere verktøy.
   • Regulere vanskelige følelser og påtrengende tanker: Lære å håndtere emosjonelt stormvær og uro på en trygg måte.
   • Endre usunne vaner og fastlåste handlemåter: Bryte ut av sirkler som holder deg tilbake.

1. 3

   Relasjoner og indre ro

   • Håndtere indre- og mellommenneskelige konflikter: Finne strategier for å stå i og løse konflikter, både med deg selv og andre.
   • Inngå i sunne mellommenneskelige relasjoner: Bygge trygge, gode og balanserte bånd til menneskene rundt deg.

Psykiatere og psykologer har overlappende arbeidsoppgaver, og jobber en del likt. Når det er behov, samarbeider de med hverandre og trekker inn hverandres kompetanse og ekspertise.

En psykiater er en utdannet lege som deretter har tatt spesialisering innen psykiske lidelser (psykiatri). Psykiateren ser på samspillet mellom kroppslig (biologisk) sykdom og psykiske symptomer. De har dyp innsikt i hvordan hjernens kjemi, hormoner, organsystemer og fysisk sykdom påvirker psyken (og omvendt), samt tar hensyn til de psykososiale og kulturelle aspektene av problemstillingen for en helhetlig tilnærming. En psykiater kan utrede, diagnostisere og behandle alle former for psykiske lidelser, spesielt komplekse tilstander. De tilbyr både psykoterapeutiske samtaler og kan forskrive medisiner ved behov. Siden de er leger, har psykiatere også mulighet til å sykmelde, selv om denne oppgaven hos de fleste hører til fastlegen.

En psykolog har en universitetsutdanning i psykologi (profesjonsstudiet). De har fokus på menneskets normale utvikling, samt hvordan tanker, følelser og adferdsmønstre formes. Psykologen har søkelys på psykologiske prosesser, relasjoner, livshistorie og miljøfaktorer. De jobber med å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hvordan vi kan endre uhensiktsmessige mønstre. De tilbyr utredning og samtaleterapi for et bredt spekter av psykiske utfordringer, fra milde livskriser til alvorlige lidelser. En psykolog kan ikke skrive ut medisiner eller sykmelde.

En nevropsykolog er en psykolog som har tatt en videreutdanning (spesialisering) i forholdet mellom hjernens fysiske struktur og vår adferd, tenkning og emosjoner. Nevropsykologen undersøker hvordan skader, sykdommer eller medfødte tilstander i hjernen påvirker kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, språk og logisk tenkning. De driver i mindre grad med tradisjonell samtaleterapi. I stedet utfører de omfattende og spesialiserte tester (en nevropsykologisk undersøkelse) for å kartlegge nøyaktig hvilke deler av hjernens funksjon som er svekket eller intakt.

Som psykiater er jeg medisinsk lege med spesialisering i psykisk helse. Det betyr at jeg har spisskompetanse på å vurdere om, når og hvordan medikamentell behandling – ofte kalt psykofarmaka – kan være en trygg og nyttig del av din bedringsprosess. Medisiner er sjeldent en fullstendig løsning alene, men de kan fungere som en viktig "støttebukk" i hverdagen. Medisiner fungerer best når de kombineres med samtaler, refleksjon og verktøy for å mestre hverdagen. Målet er ofte at medisinen skal gi deg det nødvendige overskuddet til å gjøre endringer i livet ditt.

Her er de vanligste situasjonene hvor det er aktuelt å vurdere medisiner:

1. 1

   Ved moderate til alvorlige psykiske lidelser: Når de psykiske plagene blir så intense at de lammer fungeringen din i hverdagen, kan medisiner bidra til å dempe de mest voldsomme symptomene. Dette gjelder særlig ved:

   • Alvorlig depresjon: For å gjenopprette kjemisk balanse i hjernen, gi deg nattesøvnen tilbake og løfte energien nok til at du klarer å nyttiggjøre deg samtaleterapi.
   • Bipolar lidelse: Stemningsstabiliserende medisiner er ofte helt nødvendige for å forebygge og dempe de store svingningene mellom dype depresjoner og maniske episoder.
   • Alvorlig angst og tvangslidelser (OCD): Når angsten er så lammende at du ikke klarer å utsette deg for det du frykter (eksponeringsterapi), kan medisiner ta brodden av panikken.
   • Psykoser og schizofreni: Antipsykotiske medisiner er avgjørende for å dempe hallusinasjoner, tankekaos og vrangforestillinger, slik at du finner tilbake til en trygg virkelighetsoppfatning.
   • Store og vedvarende søvnvansker.

1. 2

   Ved nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD: Ved ADHD er hjernens evne til å regulere oppmerksomhet og impulser biologisk nedsatt. Sentralstimulerende eller andre målrettede ADHD-medisiner kan hjelpe hjernen med å samle tankene, øke konsentrasjonen og dempe indre og ytre uro.

1. 3

   Når andre tiltak ikke har strukket til: Dersom du over tid har forsøkt samtaleterapi, livsstilsendringer eller andre tiltak uten å merke tilstrekkelig bedring, kan det være aktuelt å legge til en medikamentell støtte for å bryte det negative mønsteret.

Å starte med psykofarmaka er en beslutning vi tar i fellesskap. Du vil aldri bli presset til å ta medisiner.

Last ned samtykkeskjema som PDF her↗

En psykiater har rett til å skrive sykemelding. Jeg skriver ikke ut sykemeldinger i min private praksis. Dette må håndteres av din fastlege.

Ja, absolutt. Alt vi snakker om i min praksis er strengt konfidensielt. Som psykiater og lege har jeg en lovpålagt, profesjonell taushetsplikt etter helsepersonelloven. Det betyr at ingenting av det du deler med meg av personlige opplysninger, sykehistorie eller livssituasjon vil bli gitt videre til andre uten ditt eksplisitte samtykke. Det gjelder også overfor familiemedlemmer, partnere, arbeidsgivere eller skole.

Vår relasjon bygger på tillit. Dersom det mot formodning skulle oppstå en situasjon der et unntak fra taushetsplikten blir aktuelt, vil mitt mål alltid være å diskutere dette åpent med deg først, så sant det er praktisk mulig og forsvarlig. Trygghet er ryggraden i behandlingen.

For at du skal føle deg helt trygg i behandlingen, er det avgjørende at du vet nøyaktig hvordan dine personopplysninger og din sykehistorie blir ivaretatt. Personvernet i min praksis styres av strenge lovverk som sikrer din konfidensialitet.

Tre viktigste pilarene for ditt personvern:

1. 1

   Lovpålagt taushetsplikt Som lege og psykiater er jeg underlagt en av de strengeste taushetspliktene i det norske samfunnet etter helsepersonelloven. Dette betyr at ingenting av det du deler i terapirommet – enten det gjelder symptomer, fortid, relasjoner eller rusbruk – kan deles med andre uten at du har gitt ditt skriftlige eller muntlige samtykke til det. Taushetsplikten gjelder også overfor dine nærmeste familiemedlemmer, partnere, arbeidsgivere eller skole.

1. 2

   Sikker, elektronisk journalføring Alt helsepersonell har plikt til å dokumentere behandlingen i en pasientjournal. I min praksis bruker jeg et moderne journalsystem som oppfyller de strengeste sikkerhetskravene til Datatilsynet og Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

   • Ingen utenforstående har tilgang til disse systemene.
   • Du har full rett til å be om innsyn i din egen journal når du måtte ønske det.

1. 3

   Kommunikasjon og digitale flater Vanlig e-post og SMS er ikke sikre nok kanaler for sensitive helseopplysninger. For å ivareta personvernet ditt ber jeg om at du bruker mitt kontaktskjema ved bestilling av timer, eller tar sensitive spørsmål direkte i samtale med meg. Dokumentasjon kan sendes via Digipost eller via email hvis den blir sendt kryptert.

Som alt helsepersonell er jeg lovpålagt å føre pasientjournal. Dette gjøres i et lukket og sikkert journalsystem som oppfyller de strengeste kravene til datasikkerhet. Journalen er til for å sikre at du får en trygg og forsvarlig behandling, og du har selvfølgelig rett til innsyn i din egen journal når du måtte ønske det.

Det er underlagt en rekke lovpålagte plikter, primært regulert gjennom helsepersonelloven, for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Helsepersonelloven gjelder for alt personell som yter helsehjelp i den offentlige eller private helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av om de har formell autorisasjon.

lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

I min praksis setter jeg pasientbehandling, trygghet og gjensidig tillit høyt. Dersom du likevel skulle oppleve at behandlingen, rettighetene dine eller måten du blir møtt på ikke oppfyller forventningene, har du som pasient i det norske helsevesenet en lovfestet klagerett.

Her er en oversikt over hvordan du kan gå frem dersom du ønsker å klage eller ta opp noe du er misfornøyd med:

1. 1

   Ta det opp med meg direkte (Anbefales først): Dersom du opplever misforståelser, er uenig i en faglig vurdering eller føler deg dårlig ivaretatt, oppfordrer jeg deg til å ta dette opp med meg i en time. Ofte kan en åpen samtale rydde opp i misforståelser, og vi kan sammen justere behandlingsplanen slik at du føler deg trygg.

1. 2

   Pasient- og brukerombudet: Hvis du synes det er vanskelig å ta opp saken direkte med meg, eller hvis du ønsker uavhengige råd og veiledning om dine rettigheter, kan du kontakte Pasient- og brukerombudet.

   • Dette er en gratis og konfidensiell tjeneste.
   • Ombudet kan hjelpe deg med å formulere en eventuell skriftlig klage og guide deg gjennom systemet.

1. 3

   Formell klage til Statsforvalteren: Dersom du mener at det har skjedd en alvorlig svikt i behandlingen, eller at helselovgivningen er brutt, kan du sende en formell klage til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i det fylket klinikken ligger.

   • Statsforvalteren er tilsynsmyndighet for helsepersonell og vil vurdere om behandlingen som er gitt har vært faglig forsvarlig.
   • En slik klage sendes i dag enkelt og sikkert via den digitale portalen på Statsforvalterens nettsider.

1. 4

   Norsk pasientskadeerstatning (NPE): Hvis du mener du har blitt påført en fysisk eller psykisk skade som følge av behandlingen, og at dette har ført til et økonomisk tap eller varig men, kan du søke om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

   • Alle privatpraktiserende leger og psykiatere i Norge er lovpålagt å være registrert i og betale avgift til NPE for å sikre pasientenes økonomiske vern ved eventuelle feilbehandlinger.

Ønsker du å lese mer om dine generelle rettigheter som pasient i Norge? Du finner utfyllende informasjon på Helsenorge.no.

Jeg tilbyr planlagt psykiatrisk vurdering og behandling for blant annet mild til moderat depresjon, stabile bipolare lidelser, angst- og stressrelaterte plager, ADHD og utviklingsrelaterte vansker, stabile psykoselidelser under medisinsk behandling, relasjonelle utfordringer, overspising/BED og langvarige søvnvansker. Første steg er alltid en klinisk vurdering av om privat praksis er riktig ramme.

Jeg kan vurdere angst-, stress-, tvangspregede og traumereaksjoner som del av en psykiatrisk helhetsvurdering. Jeg tilbyr derimot ikke EMDR-behandling eller intensive spesialprogrammer for OCD/PTSD. Dersom dette er riktig behandling, kan jeg anbefale passende spesialist eller offentlig tilbud.

Jeg kan gjøre en klinisk vurdering, gi psykoedukasjon og hjelpe med sekundære psykiske vansker som depresjon, angst eller tvang. Noen autismespekter-utredninger, særlig hos barn eller ved sammensatte behov, krever tverrfaglig offentlig utredning med for eksempel BUP, PPT eller nevropsykolog.

Ved langvarige søvnvansker kartlegger vi søvnmønster, stress, tankekjør, vaner, psykiske symptomer og medisinbruk. Behandlingen bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-i), og ved behov vurderes medikamentell støtte eller trygg nedtrapping av sovemedisin. Søvnapné, narkolepsi og andre fysiologiske søvnlidelser krever medisinsk søvnutredning utenfor mitt tilbud.

Klinikken tilbyr ikke akutthjelp, men kun planlagt utredning og behandling på dagtid.