Kartlegging og utredning

Det er helt vanlig å grue seg litt eller være spent før det første møtet med en psykiater. Mitt mål er at du skal føle deg ivaretatt, hørt og trygg fra første sekund.

Den første timen kalles gjerne en vurderingstime eller en oppstartssamtale. Her er en oversikt over hva vi går igjennom sammen:

1. 1

   Bli kjent å kartlegge situasjonen Vi starter med en uformell samtale der du med egne ord forteller hva som gjør at du søker hjelp akkurat nå. Vi snakker blant annet om:

   • Hvilke symptomer eller plager du opplever i hverdagen.
   • Hvor lenge utfordringene har vart, og om det er spesifikke hendelser som har utløst dem.
   • Hvordan plagene påvirker hverdagen din, som jobb, skole, søvn og relasjoner til andre.

1. 2

   Din bakgrunnshistorie (Anamnese) For å se hele mennesket og ikke bare diagnosen, bruker vi litt tid på å forstå bakgrunnen din. Som spesialist i både barne-, ungdoms- og voksenpsykiatri er jeg opptatt av hele livsløpet ditt. Vi berører kort din tidligere fysiske og psykiske helse, om det er lignende plager i familien, og hvordan oppveksten din har vært.

1. 3

   Avklaring av forventninger og rammer Vi går igjennom det praktiske rundt behandlingen. Her avklarer vi også rammene for min private praksis, som for eksempel at jeg ikke behandler pågående rusmisbruk eller skriver ut sykmeldinger. Du får selvfølgelig også mulighet til å stille de spørsmålene du måtte ha til meg eller prosessen videre.

1. 4

   Veien videre Mot slutten av timen oppsummerer vi hva vi har funnet ut. Ofte vil vi trenge 1–3 timer på å bli helt ferdig med en grundig kartlegging av din situasjon og din historie. Vi legger en foreløpig plan for om vi skal gå videre med en mer omfattende utredning (for eksempel for ADHD eller en stemningslidelse), om vi skal starte direkte med målrettet samtaleterapi, eller vurdere medikamentell støtte. Du vil hele veien bli tatt med på råd – den beste behandlingen er den vi er enige om, og som du føler deg trygg på.

En riktig forståelse av dine plager danner selve grunnlaget for å vurdere hva slags hjelp og tiltak du har behov for. For at vi skal kunne legge en god plan for en trygg, oppdatert og forskningsbasert behandling, starter vi alltid med en grundig kartlegging.

Jeg følger gjeldende nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, samt internasjonale faglige retningslinjer. Diagnostisering gjøres i tråd med de offisielle diagnosemanualene (i Norge brukes ICD-10).

Samarbeid med andre fagpersoner

Noen ganger er det hensiktsmessig eller nødvendig å samarbeide med andre aktører i både førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre at du får en helhetlig hjelp. Dette gjør vi alltid i samråd med deg.

Min private praksis er basert på planlagte samtaler på dagtid og mangler det tverrfaglige støtteapparatet og beredskapen man finner på sykehus. For å unngå feilhenvisninger og urealistiske forventninger, er det viktig å være åpen om hvem jeg ikke har mulighet til å hjelpe i min praksis.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å ta imot pasienter med følgende utfordringer:

• Aktive, moderate til alvorlige ruslidelser (avhengighet): Slike tilstander krever ofte tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Merk: Pasienter som har hatt rusutfordringer tidligere, men som nå er stabile og rusfrie, og som trenger behandling for underliggende psykiske lidelser (f.eks. ADHD eller affektive lidelser), er hjertelig velkomne hos meg.

• Akutte psykoser og uavklarte schizofrene tilstander: Disse tilstandene krever øyeblikkelig hjelp, tett oppfølging av ambulante team (AAT/FACT) eller innleggelse på en lukket avdeling for å sikre pasienten og omgivelsene. En privatpraksis er basert på planlagte polikliniske timer og har ikke beredskapen som kreves ved alvorlig realitetsbrist. Jeg kan imidlertid følge opp pasienter med schizofreni eller bipolare lidelser som allerede er under medisinsk behandling og er i en stabil fase.

• Akutte kriser, alvorlige selvmordstanker eller uttalte selvskadingsimpulser: Dette krever døgnkontinuerlig oppfølging og et tettere sikkerhetsnett rundt pasienten. Disse pasientene hører hjemme i den offentlige akuttpsykiatrien. Ved akutt selvmordsfare må legevakt eller lokal akuttpost kontaktes umiddelbart.

• Alvorlig anoreksi eller bulimi: Tilstander med kritiske somatiske komplikasjoner og medisinsk ustabilitet (f.eks. svært lav BMI, hjerterytmeforstyrrelser eller alvorlige elektrolyttforstyrrelser) krever tett, tverrfaglig oppfølging av ernæringsfysiolog, indremedisiner og ofte innleggelse. Som privatpraktiserende psykiater har jeg ikke rammene til å stå alene med dette somatiske ansvaret.

• Dypere psykisk utviklingshemming (F70–F79) med store atferdsforstyrrelser: Disse pasientene har ofte behov for koordinerte tjenester fra kommunen, NAV, bolig og den spesialiserte habiliteringstjenesten. Privatpraksis egner seg best for pasienter som har den kognitive kapasiteten som kreves for å nyttegjøre seg poliklinisk samtaleterapi og ordinær medisinoppfølging.

• Tvang og rettspsykiatri: All form for tvang (tvungent psykisk helsevern) og oppfølging av domsfelte pasienter krever formelle vedtakshjemler og institusjonsrammer som ligger eksklusivt til det offentlige helsevesenet.