Angst og stressrelaterte plager

En tommelfingerregel:

Hvis du bruker mye energi på å grue deg til hverdagen, eller du føler at du "skuespiller" at du har det bra overfor andre, er det et tydelig tegn fra kroppen om at du bærer på en for tung bør alene. Det er ingen skam å be om drahjelp.

Du bør søke hjelp når det psykiske ubehaget begynner å gå utover hverdagen din, nattesøvnen eller relasjonene dine, og du merker at du ikke klarer å snu den negative trenden på egen hånd. Det er en vanlig myte at man må være "alvorlig syk" eller nå bunnen før man kontakter en psykiater eller psykolog. Sannheten er at jo tidligere du tar tak i utfordringene, jo raskere og lettere er det som regel å finne veien tilbake til en god hverdag.

Her er noen konkrete tegn på at det kan være fornuftig å bestille en vurderingstime:

1. 1

   Funksjonsfallet: Hverdagen blir vanskelig å mestre: Når de psykiske plagene gjør det utfordrende å gjennomføre helt vanlige gjøremål. Det kan handle om at du sliter med å komme deg på jobb eller skole, isolerer deg fra venner og familie, eller at du ikke lenger klarer å følge opp hobbier og aktiviteter du vanligvis har glede av.

1. 2

   Langvarig endring i humør, energi eller søvn: Alle har dårlige dager eller tøffe uker. Men dersom du opplever at følgende symptomer har vart i mer enn 2–3 uker, bør du vurdere hjelp:

   • Du føler deg kontinuerlig nedstemt, tom eller håpløs.
   • Du opplever en lammende uro, konstant bekymring eller panikkanfall.
   • Søvnmønsteret ditt er helt forstyrret – enten ved at du ikke får sove, våkner midt på natten med tankekjør, eller sover unormalt mye.
   • Humøret svinger så voldsomt at det skaper konflikter eller utfordringer for deg selv og de rundt deg.

1. 3

   Du opplever en akutt livskrise eller overbelastning: Noen ganger skjer det ting i livet som overvelder mestringsevnen vår. Dette kan være samlivsbrudd, tap av nære familiemedlemmer, alvorlig sykdom, eller langvarig ekstremt stress på arbeidsplassen eller i studiesituasjonen. Samtaleterapi i en slik fase kan forebygge at en akutt krise utvikler seg til en langvarig depresjon eller angstlidelse.

1. 4

   Destruktive mestringsstrategier: Dersom du merker at du tyr til uheldige metoder for å døyve den psykiske smerten – som for eksempel å utvikle et anstrengt forhold til mat (overspising eller sulting), eller at du merker at du oftere bruker alkohol eller rusmidler for å dype tankekjør (merk at ved pågående, aktivt rusmisbruk kreves det spesialistbehandling i TSB før du kan gå i privatpraksis hos meg).

1. 5

   Bekymring rundt barn eller ungdom: Som spesialist i barne- og ungdomspsykiatri vil jeg også trekke frem foreldrerollen: Hvis du som forelder opplever en vedvarende bekymring for barnets eller ungdommens emosjonelle utvikling, isolasjon, unormalt høye stressnivå eller endrede atferd, er det bedre å søke en tidlig avklaring framfor å "se det an" for lenge.

Føler du at tiden er inne for å snakke med noen? Klikk her for å lese om hvordan den første timen foregår↗ eller Gå direkte til kontaktskjema for timebestilling↗.

Hvilken behandlingsmetode som passer best for deg, finner vi ut av sammen under de første samtalene. Valget avhenger av dine utfordringer, din personlighet, din livssituasjon og hva vitenskapelig forskning viser at har best effekt på dine plager.

Som spesialist har jeg opplæring i og erfaring med flere ulike behandlingsformer. Dette gjør at jeg kan tilpasse metoden etter dine unike behov, i stedet for å tvinge deg inn i én bestemt ramme. Jeg baserer meg ikke på én enkelt metode for alle, men kombinerer gjerne ulike behandlingsformer for å skape endring og fremme best mulig bedring.

Psykoedukasjon (Kunnskapsformidling)

Jeg bruker psykoedukasjon som en integrert del av behandlingen hos alle pasienter. Dette er en systematisk og pedagogisk tilnærming der vi lærer deg og eventuelt dine pårørende om den aktuelle psykiske helseutfordringen eller diagnosen. Det å forstå sin egen tilstand og sine egne reaksjonsmønstre er ofte halvvegs til seier. Målet er ikke bare å gi tørr informasjon, men å utruste deg med kunnskap som gjør det lettere å mestre hverdagen. Dette iscenesettes som en av de mest effektive og dokumenterte metodene vi har innen moderne psykiatri og psykologi, og brukes ofte ved for eksempel ADHD, bipolar lidelse, angst eller depresjon.

Medikamentell behandling

Som psykiater (lege) kan jeg vurdere om medisiner kan være en nyttig støtte for deg i behandlingsforløpet. Dersom det er aktuelt med legemidler, brukes dette nesten alltid i kombinasjon med samtaleterapi og tett, medisinsk oppfølging.

Min private praksis er basert på planlagte samtaler på dagtid og mangler det tverrfaglige støtteapparatet og beredskapen man finner på sykehus. For å unngå feilhenvisninger og urealistiske forventninger, er det viktig å være åpen om hvem jeg ikke har mulighet til å hjelpe i min praksis.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å ta imot pasienter med følgende utfordringer:

• Aktive, moderate til alvorlige ruslidelser (avhengighet): Slike tilstander krever ofte tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Merk: Pasienter som har hatt rusutfordringer tidligere, men som nå er stabile og rusfrie, og som trenger behandling for underliggende psykiske lidelser (f.eks. ADHD eller affektive lidelser), er hjertelig velkomne hos meg.

• Akutte psykoser og uavklarte schizofrene tilstander: Disse tilstandene krever øyeblikkelig hjelp, tett oppfølging av ambulante team (AAT/FACT) eller innleggelse på en lukket avdeling for å sikre pasienten og omgivelsene. En privatpraksis er basert på planlagte polikliniske timer og har ikke beredskapen som kreves ved alvorlig realitetsbrist. Jeg kan imidlertid følge opp pasienter med schizofreni eller bipolare lidelser som allerede er under medisinsk behandling og er i en stabil fase.

• Akutte kriser, alvorlige selvmordstanker eller uttalte selvskadingsimpulser: Dette krever døgnkontinuerlig oppfølging og et tettere sikkerhetsnett rundt pasienten. Disse pasientene hører hjemme i den offentlige akuttpsykiatrien. Ved akutt selvmordsfare må legevakt eller lokal akuttpost kontaktes umiddelbart.

• Alvorlig anoreksi eller bulimi: Tilstander med kritiske somatiske komplikasjoner og medisinsk ustabilitet (f.eks. svært lav BMI, hjerterytmeforstyrrelser eller alvorlige elektrolyttforstyrrelser) krever tett, tverrfaglig oppfølging av ernæringsfysiolog, indremedisiner og ofte innleggelse. Som privatpraktiserende psykiater har jeg ikke rammene til å stå alene med dette somatiske ansvaret.

• Dypere psykisk utviklingshemming (F70–F79) med store atferdsforstyrrelser: Disse pasientene har ofte behov for koordinerte tjenester fra kommunen, NAV, bolig og den spesialiserte habiliteringstjenesten. Privatpraksis egner seg best for pasienter som har den kognitive kapasiteten som kreves for å nyttegjøre seg poliklinisk samtaleterapi og ordinær medisinoppfølging.

• Tvang og rettspsykiatri: All form for tvang (tvungent psykisk helsevern) og oppfølging av domsfelte pasienter krever formelle vedtakshjemler og institusjonsrammer som ligger eksklusivt til det offentlige helsevesenet.